Honning

FAKTA OM HONNING

Honning inneholder ca 75% sukkerarter og ca 20% vann. Blomsternektaren består hovedsakelig av druesukker(glukose) og fruktsukker(fruktose). De siste 5% utgjør en blanding av enzymer, mineraler, pollen, vitaminer, aminosyrer og inhibiner (et bakteriehemmende stoff) Honning finnes både i fast og flytende form. Smak, farge og konsistens varierer ut ifra hvor biene har hentet nektaren fra. Og det er litt av en jobb disse små biene gjør. For å få nektar til en halvkilo honning, må biene gjøre rundt tre millioner blomsterbesøk.

Biene henter sin nektar fra blomstene og gjør selv prosessingen til honning. De tilsetter et enzym i nektaren som danner honning, dette lagres i vokskakene inne i bikuben. Når bien setter et vokslag over kaken er honningen klar til å høstes. Birøkteren tar så ut vokskakene og plasserer dem i en honningslynge. Den fungerer som en senterfuge som slynger honningen ut av kakene. Etter det siles honningen for å få ut voksrester, så har man ny slynget honning som kalles råhonning. Honningen har da vært i max 34 grader. Etter vokskakene er ferdig slynget settes de tilbake i bikuben, som biene begynner på nytt å fylle med honning. All honning er flytende når den er ny-slynget. For videre behandling for tapping, varmes honning gjerne opp til en 40-45 grader for å få silt den godt. Da er honningen flytende og krystalliserer seg gradvis ut i fra honningens innehold av fruktose og glukose. Honning med høyt fruktose innhold holder seg flytende lengre enn honning med høyt glukose innhold.

Fast honning

For å få den smøremyke honningen som vi kjenner fra butikkhyllen, tilsettes det under prosessingen en ferdig kremet honning vi kaller podemasse. Dette gjør den smeltede honningen kremet og klar for tapping. Fargen og konsistensen vil variere ut ifra hvor nektaren er hentet fra. Fast honning inneholder mer glukose enn fruktose.

Flytende honning

det finnes visse honning sorter som holder seg naturlig flytende. En av de typende som holder seg flytende lengst er Akasie honning. Akasie honning er lys i fargen og under riktig temperatur krystalieres den ikke, dette på grunn av honningens høye innhold av fruktose. Det finnes flere typer flytende honning, det er blandingsforholdet mellom fruktose og glukose som bestemmer om den vil holde seg flytende eller krystallisere seg.
Flytende honning kan tappes direkte etter siling/rensing, og bør lagres i romtemperatur for å holde seg lengst mulig flytende.

Sorthonning

sortshonning er honning som inneholder mer enn halvparten av nektaren fra samme type blomst. De vi kanskje kjenner best til er akasie, solsikkehonning og lynghonning.

Bi samfunnet- dronningen

  • I et bisamfunn bor det 60 000 bier om sommeren, alle har sine oppgaver å utføre.
  • Bisamfunnet består av tre ulike individer. Alle i bikuben kretser rundt dronningen som står for å legge egg. Hun kan produsere opp til 3000 egg pr dag. Dronningen styrer biene inne i kuben ved hjelp av forskjellige dufter (feromoner). Dronningen byttet ut etter 2-3 år ved at biene gjør opprør og bytter dronningen ut med en ny, om ikke birøkteren selv skifter den ut.
  • Arbeidsbiene- kubens piker og nektarsamlere
  • Arbeidsbiene har ulike oppgaver avhengig av alder. Når arbeidsbiene blir født kan de ikke fly og må derfor holde seg til husarbeid. De forskjellige arbeidsoppgavene er mate bi-larver, pakking av pollen, cellpussing og renhold av voks. De orienterer seg ved hjelp av solen.
  • Når de blir eldre går de over til å jobbe utenfor kuben med oppgaver som å samle inn nektar, pollen og vann. En arbeidsbie blir ca 5-6 uker gammel uansett om den fødes på våren eller sommeren. Arbeidsbiens vinger slites ut etter hvert av all flygning og orker tilslutt ikke bære bien tilbake til kuben. Men hvis den fødes på høsten så overvintrer bien i kuben sammen med dronningen.
  • Herrebiene – kubens playboys
  • Dronene er de eneste hannene i kuben og deres oppgave er å parre seg. Men parringen leder til døden for dronene, hans kjønnsorgan setter seg fast inne i dronningen og slites av. Når vinteren kommer kaster arbeidsbiene ut de dronene som finnes i kuben, utenfor kuben overlever de ikke vinteren.

Hvorfor er honning nyttig?

Honning har blitt brukt til mat og medisin siden urtiden. I gammel grekers tid brukte de honning for å lege sår, mens i dag brukes mye i det greske kjøkken. Babylonerne skrev om honning i sine hellige skrifter og takket være grottemalinger vet vi at honning har vært brukt av mennesker i mer enn 15 000 år. Det er også funnet honning i pyramider som fortsatt har holdt seg godt.

I den senere tid har honningen fått sin faste plass på flere og flere kjøkken. Det har blitt et mye likt produkt da det er naturlig og godt. Men hvorfor velge honning frem for annet naturlig sukker?

Forskjellen ligger i at sukkeret som er funnet i honning er ikke den samme typen som det finnes i sukker i mat og godteri. I stedet bidrar honning til å øke stoffskiftet ditt, og dette bidrar til å brenne energi raskere.

Honning kan bidrar til å regulere kolestrolnivået ditt. Det kan gjøre dette fordi det er et stoff som ikke inneholder kolesterol. Honningens vitaminer og mikroelementer bidrar til å redusere nivået av kolesterol som konsentrerer seg i blodet.

Honning kan hjelpe deg å bli kvitt mageproblemer, fordi det er et godt antiseptisk middel. Det er anbefalt at man tar en spiseskje med honning på tom mage. Med denne enkle handlingen vil du bedra til å forebygge sykdommer som kunne ha dukket opp i mage-tarm-kanalene. Videre vil du også drepe bakterier og bidra til å kurere sår som kan være tilstede i slimhinnene.

Vi i Pehan Produkter som en familiebedrift, er det brukt honning i alle år mot forkjølelse og sårbehandling. Ingen ting er som melk og honning for en sår hals.